Nettleie

Det er opp til deg som kunde hvordan dette vil påvirke deg og din faktura. Du velger selv om du ønsker å flytte eller fordele forbruket ditt til billigere tider, men dette er noe vi anbefaler at du gjør for å unngå en høyere faktura enn nødvendig. 

Det at vi må unngå å bruke for mye strøm samtidig, er nok vanskelig for de fleste å vite hvordan man skal få til. Vårt beste tips inntil videre er at hvis du klarer å flytte forbruk bort fra hverdager på vinteren, og da særlig morgen og ettermiddag, vil du også unngå de verste negative overraskelsene for effektbruken din. En veldig god huskeregel er også at du bør kjøre husholdningsapparater etter hverandre, ikke samtidig.

Det er rasjonelle grunner til at myndighetene har vedtatt ny nettleiestruktur – det handler både om miljø, og om å spare deg for penger på litt lengre sikt.

Alle strømkunder med et årsforbruk mindre enn 100.000 kWh får ny nettleietariff den 1. juli 2022. Formålet med den nye tariffen er å få oss til å bruke strøm smartere, for å spare penger og miljøet. Tariffen går ut på at man ønsker å utnytte strømnettet smartere ved å flytte på de store lastene som strømnettet i dag ikke er dimensjonert for, dette er for å unngå unødvendig og dyr utbygging av strømnettet som på sikt vil føre til en dyrere nettleie.

For å unngå dette må man som fellesskap klare å redusere de høye effekt-toppene ved å flytte forbruk til tider hvor strømnettet ikke utfordres på samme måte. Derfor har vi valgt å gå for denne modellen hvor det er dyrere å bruke strøm når strømnettet utfordres mest, og billigere når det ikke er så mange som bruker strøm på en gang. 

Det er summen av forbruket i de ulike tidsperiodene i nettleie-modellen din som kan påvirke prisen mest. Det er derfor enkelte apparater som bidrar mest til å øke forbruks-toppene, for eksempel hvis du lader elbil samtidig som du ellers bruker mye strøm i boligen. Andre ting kan være varmekabler, varmtvannstank mv. og disse kan gjerne skrus av/ned i perioder du ellers bruker mye strøm i boligen, ettersom varmen holder seg en god stund etter at de er skrudd av. 

For å forenkle denne prosessen kan automatiske styringssystemer være til hjelp. På denne måten trenger ikke flytting av forbruket å påvirke komforten i hjemmet ditt. Stram leverer ikke slikt utstyr, og vi henviser til tredjeparter (f.eks. leverandører av smarthusteknologi) dersom du er interessert i dette. 

Andre mindre elektriske apparater man typisk har i hjemmet, for eksempel TV, LED-pærer og kaffetrakter, bruker isolert sett lite strøm. For å jevne ut forbruket og unngå forbruks-topper, anbefales det derfor å starte med å tenke på de større elektriske apparatene i hjemmet ditt. 

RME bestemmer hvilken inntekt hvert nettselskap kan hente inn fra sine kunder. Nettselskapene fastsetter nettleien basert på denne såkalte inntektsrammen hvert år.

En rekke forhold, som lavere strømforbruk enn forventet, kan imidlertid føre til at de faktiske inntektene avviker fra RMEs vedtak. Er nettselskapets inntekter høyere enn angitt i inntektsrammen, skal pengene tilbakeføres kundene i form av redusert nettleie i de kommende år. Blir nettselskapets inntekt lavere enn bestemt av RME, kan de manglende inntektene hentes inn fra kundene i form av økt nettleie de kommende år.

RME har regler for hvordan nettselskapene skal behandle for høy eller lav inntekt, og du som er strømkunde trenger ikke å forholde deg dette. I RMEs regelverk står det blant annet at selskapene skal styre den såkalte mer- og mindreinntekten mot null over tid, og de skal ha utarbeidet en plan for hvordan det skal gjennomføres. Mer- og mindreinntekt blir rentebelastet og nettselskapene taper økonomisk dersom mer- eller mindreinntekt overstiger 25 prosent av inntektene angitt i inntektsrammen.

Siden nettselskapene er pålagt å styre mer- og mindreinntekten mot null, vil nettleien over tid være slik nettselskapenes inntektsrammer tilsier. For eksempel vil for høy nettleie et år gi lavere nettleie enn inntektsrammen tilsier et annet år. Pengene som er innbetalt på grunn av for høy nettleie er altså IKKE en personlig fordring som kan kreves tilbake, men kommer nettkundene til gode gjennom senket nettleie i framtiden.

Priser på strøm finner du på Forbrukerrådets sider:

https://www.strompris.no

RMEs nettleiestatistikk

For å få levert strøm må man inngå en nettleieavtale med det nettselskapet som leverer i området der man bor. Denne avtalen har ofte allerede blitt inngått av tidligere eiere av eiendommen, og tas da over av ny eier ved eierskifte.

Det er vilkårene i nettleieavtalen som bestemmer hvilke regler som gjelder mellom deg og nettselskapet. I tillegg må nettselskapet selvsagt oppfylle krav som myndighetene har stilt i lover og forskrifter.
Nettselskapene bruker de samme vilkårene for alle forbrukerkundene sine (standardvilkår). De aller fleste selskapene bruker vilkår som Forbrukerombudet har forhandlet frem med bransjen. På denne måten har man forsøkt å sikre at vilkårene er rimelige og rettferdige.
Vilkårene som nettselskapet ditt bruker kan du få utlevert ved å henvende deg til dem eller lese på hjemmesidenes deres. Standardvilkårene som bransjen ved Energi Norge; og Forbrukerombudet har forhandlet frem.

Ved tvister knyttet til standard nettleieavtale, kan disse bringes inn for Elklagenemda.

Nettselskapene har monopol på overføring av strøm innenfor sine forsyningsområder, og er derfor regulert av myndighetene. RME fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Inntektsrammene gir en øvre grense for hvor store inntekter nettselskapene kan hente inn gjennom nettleien. Inntektsrammen fastsettes slik at tillatt inntekt over tid skal dekke kostnadene ved drift og vedlikehold av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

Nettselskapenes årlige inntektsramme fastsettes dels på bakgrunn av historiske kostnader i selskapet, og dels på bakgrunn av en kostnadsnorm som fastsettes av RME. Normen skal sikre at selskapene driver effektivt. Den settes ved hjelp av sammenlignende analyser som sammenligner selskapenes ressursbruk opp mot oppgaven de utfører

RME setter imidlertid ikke krav til at selskapene skal kreve inn hele inntektsrammen fra kundene. Hvis selskapene derimot krever inn for mye i nettleie ett år, skal dette betales tilbake til kundene gjennom lavere nettleie i påfølgende år.

Redusert forbruk påvirker på kort sikt ikke nettselskapenes tillatte inntekt. Dersom forbruket går ned, kan derfor selskapet øke nettleien pr kWh slik at de får den samme inntekten. Den samlede nettleien for alle kundene sett under ett går imidlertid ikke opp når forbruket reduseres.

I tillegg til forventet utvikling i inflasjon, rentenivå og markedspris på kraft, må selskapene også beregne forventet forbruk av elektrisitet da nettleien også skal inneholde et variabelt ledd. Dersom kundene har lavere forbruk enn hva selskapet forventet ved årets begynnelse betyr ikke dette at kostnadene til selskapet reduseres tilsvarende. Dette skyldes at størsteparten av kostnadene i nettet er faste kostnader knyttet til nødvendig infrastruktur som på kort sikt er uavhengig av forbruket. Det kan dreie seg om ca 90 % av kostnadene som ikke varierer avhengig av forbruket. En reduksjon i forbruket i forhold til det som var forventet ved årets begynnelse, medfører derfor normalt ikke redusert behov for inntekter på kort sikt, da dette ikke skyldes endringer i kostnadsbildet men kun en feilestimering av forventningsverdier.

Dersom faktisk inntekt blir lavere enn forventet inntekt, vil nettselskapene ha mulighet til å korrigere nettleien for å tilpasse inntektene i forhold til inntektsrammen.

Dette betyr ikke at det ikke er lønnsomt for den enkelte forbruker å spare strøm. Sparer man strøm vil man få redusert sin kostnad både i forhold til kraften man kjøper og i forhold til nettleien man betaler for overføring av kraft gjennom nettet.

Et eksempel på den langsiktige effekten av å redusere forbruk av elektrisitet kan være at selskapenes investeringsbehov reduseres, noe som kan gi lavere kostnader og lavere kostnadsgrunnlag slik at inntektsrammen i framtiden vil bli lavere. Dette vil resultere i lavere nettleie hos kundene i framtiden.

Ved fakturering av forbrukere skal fakturaen fra nettselskapet inneholde telefonnummeret til Enovas gratis telefontjeneste for rådgivning om energisparing og energiomlegging. Videre skal fakturaen inneholde oversiktlig informasjon om hvilke opplysninger som må oppgis for å foreta skifte av kraftleverandør. 

Fakturaen skal i tillegg inneholde en grafisk sammenligning av årets forbruk i hver enkelt avregningsperiode med tilsvarende periode foregående år. Det stilles også krav til at faktura til forbrukere skal være oversiktlig og lett å forstå. 

Nettselskapene plikter å levere strøm til kunder som av en eller annen grunn ikke har en gyldig kontrakt med en ordinær kraftleverandør, slik at de fremdeles har et ordnet kundeforhold og får levert strøm. Det er nettselskapet som har denne oppgaven. Ordningen med leveringsplikt skal være en midlertidig ordning inntil sluttbrukerne får inngått kontrakt med en ny kraftleverandør. 

I de tilfeller der kraftleveranse skjer gjennom nettselskapets leveringsplikt skal prisen de første seks ukene maksimalt være lik områdeprisen på Nord Pool Spot pluss 5 øre per kWh i påslag eks. avgifter. Etter de første seks ukene krever myndighetene at priser og vilkår utformes slik at sluttbrukeren gis insentiv til å skaffe seg en ordinær kraftleverandør, jf. § 2-1a i Forskrift av 11. mars 1999 nr 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv.

Alle målere som ble solgt etter 01.01.2003 skal være typegodkjent av Justervesenet.

Typegodkjenning skal sikre at måleren gir riktige resultater over hele måleområdet. Strømmåleren skal ha et skilt på frontsiden, hvor det gis opplysninger om blant annet nøyaktighetsklasse og typegodkjenning.

Fra 01.01.05 ble det også innført kontroll av elektrisitetsmålere under bruk, det vil si at også målere som ble solgt før 01.01.03 vil bli kontrollert. Kontrollen vil foregå ved stikkprøver av samme type målere. Partier som ikke tilfredsstiller de nøyaktighetskrav som er fastsatt i forskriften vil bli skiftet ut. 

Les mer på Justervesenets sine sider: www.justervesenet.no (ekstern lenke).

Nettleien vil normalt variere fra nettselskap til nettselskap. Forskjeller i nettleien mellom ulike nettselskap skyldes som regel to forhold. For det første kan nettselskapene ha ulike kostnader ved å eie og drive nettet. For det andre kan nettselskapene ha valgt forskjellig fordeling mellom fastledd og energiledd.

Store forskjeller i nettleien mellom ulike nettselskap skyldes som regel ulike rammebetingelser som nettselskapene ikke kan endre. For eksempel vil topografiske og klimatiske forhold påvirke kostnadene. Som regel vil det koste mer å forsyne et område med spredt bebyggelse enn et tettbygd område.

Når elektrisk energi overføres i strømnettet, vil noe av energien gå tapt gjennom motstand i kraftlinjene. Dette energitapet kalles nettap.

Nettapet er bestemt av fysiske lover, men hvor stort det blir avhenger av flere faktorer. Nettapet øker blant annet med avstanden den elektriske energien overføres.

Nettselskapene må kjøpe inn kraft for å dekke nettapet. Kostnaden for nettapet er størrelsen på nettapet (kWh) multiplisert med strømprisen (kr/kWh). Når strømprisen øker, øker også nettselskapenes kostnader. Derfor kan økt strømpris føre til økt nettleie.

På Min side eller hvis du har tilgang til en strømapp i tilknytning til din kraftavtale får du en god oversikt over strømbruken din og dermed et bedre utgangspunkt når ny nettleie er innført. Logg inn på Min side

Nei, det må du ikke. 

Ved strømbrudd er det naturlig at man vil få en effekttopp når strømmen kommer tilbake igjen. Ved beregning av effekttopper til fakturering, utelater Stram de 2 første timene etter at strømmen er kommet tilbake.

Dvs at effekttoppen som du eventuelt har i de 2 første timene etter at strømmen er kommet tilbake, ikke blir tatt med i beregingen av kapasitetsleddet.